Vi har glemt krystallnatta

På denne dagen, 9. november, for 74 år siden, skjedde det noe vi aldri kommer til å glemme. 200 jøder ble drept, 267 synagoger brent ned, og over 2700 butikker vandalisert. Nazistenes pogromer mot jøder er et stygt kapittel i Europas historie. I dag minnes vi den grusomme natta, og vi står sammen i lille Trondheim for å markere avstand mot rasisme, og for å vise solidaritet.

Det har gått lang tid, og mye har skjedd siden det. Grunnen til at vi fortsatt markerer denne dagen, er at slike sår aldri helt gror, og dette er fortsatt sårt for mange mennesker.

Når vi sier at vi aldri skal glemme de forbrytelsene som ble gjort mot jødene på krystallnatta og under andre verdenskrig, så er det viktig å se på det større bildet.

Vi har nemlig latt det gå i glemmeboka, det er ikke til å legge skjul på. Se på måten vi behandler romfolket. Trondheim kommune kastet soveposene og tingene deres, og lot dem stå alene ute i kulda akkurat da den første snøen falt.

En ting er hverdagsrasister (eller hobbyrasister som jeg liker å kalle dem), som bruker tida si på å spre hat og fordommer, og som er så farget av medias misvisende dekning at de ikke ser virkeligheten, men fullstendig uakseptabelt og forkastelig er det at det offentlige begår en slik forbrytelse mot en minoritet som har blitt kjeppjaget i tusen år.

Vi har glemt hva rasisme og forfølgelse faktisk er. Vår solidaritet med det jødiske folket kan ikke legitimere den samme forfølgelsen av et annet folk. Vi kan ikke kjøpe god samvittighet på denne måten.

Romfolket er ikke et sidespor i denne saken, det er rett og slett to sider av samme sak. Undertrykte mennesker som vet hvordan det føles å bli jaget, hatet og utstøtt vil ikke sette andre i samme situasjon som de selv er tvunget inn i.

Så i dag samles vi for å minnes de grusomme forbrytelsene som ble begått mot det jødiske folk, og for å bevise at vi faktisk ikke har glemt. Ha en fin markering.