De hevder at rettssikkerheten til barna og deres familier er ikke-eksisterende, og at barn blir revet bort fra sine familier over en lav sko. Hvem er det som protesterer mot barnevernets metoder? Jo, det er Demokratene, og det er de som har blitt fratatt barna sine.
Dette synet møtte meg på vei til skolen for et par uker siden. Et innlegg av en åpenbart paranoid og forstyrret person som ble refusert av Adressa. Forfatteren hevder at artikkelen i Adressa om barnevernet var et bestillingsverk, og at de som er skeptiske til barnevernet blir tiet i hjel. Både språkbruken og de mange skrivefeilene burde få det til å gå av en liten alarmklokke for den som leser det, og det gjorde det nok også for debattredaksjonen i Adressa.
Det skal mye til før det blir snakk om omsorgsovertakelse, og mange barn lever i ødelagte hjem gjennom hele oppveksten. Tall fra Trondheim kommune viser at 420 barn er plassert i fosterhjem og på institusjoner. Denne grafen fra SSB viser hvor mange barn som var under omsorgstiltak i 2011.
Ca. 7 av 1000 barn. Og disse tallene omfatter ikke bare de barna som er plassert i fosterhjem.
Jeg er også misfornøyd med barnevernet. Jeg har sett mange ungdommer på min egen alder som absolutt burde vært fanget opp for lenge siden, og jeg har sett konsekvensene av at det skjer for sent. Det som trengs er flere ressurser, mindre byråkrati, et system som gjør at barnet ikke må bytte saksbehandler flere ganger, og økt fokus på barnets beste.
Det er ikke en menneskerett å være forelder for en hver pris. Alle har rett til å få barn, men man er også pliktig til å ta godt nok vare på barnet sitt. Hvis foreldrene ikke klarer å gi barna sine trygghet, stabilitet, og sikkerhet, da har ikke de foreldrene rett til å tviholde på ungene.
Mine foreldre har alltid villet det beste for meg, og de setter bestandig meg og søstra mi først. Det å være forelder er å sette barnets behov før sine egne, og det er nettopp mangelen på dette som noen ganger kan føre til omsorgsovertakelse. Selvfølgelig er det vanskelig å gi fra seg ungene sine, og minst like vanskelig for barna. Man må også huske at hver historie er forskjellig. Men til syvende og sist, så handler det om den mest sårbare gruppa i samfunnet, og deres sjanser til å klare seg resten av livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar