Rød Ungdom & me

Dette er et innlegg jeg har tenkt på lenge. Jeg får ofte spørsmålet "hvorfor med du med i RU?", og begynner å bli lei av å spy ut den samme regla om og om igjen.

Pappa er en dypt troende Marxist, hans religion er dialektisk materialisme. Mamma er også overbevist sosialist, så jeg og min søster er oppdratt i god, kommunistisk ånd.
Som den eneste ungen som tok det politisike budskapet i Jul i blåfjell, og evig entusiastisk samfunnsfagelev, har jeg alltid vært ganske engasjert.

Det første politiske jeg gjorde var i 2001, 6 år gammel. Jeg deltok på et PRESS - redd barna ungdom arrangement og fikk bilde som takk. Dette fant jeg nettopp ut etter å at jeg fant blide i kjelleren.

Under valgkampen 2005 lærte jeg å hate Siv Jensen med hele mitt 10årige hjerte, det ble en besettelse. Mamma stemte på Halvorsen og pappa stemte ikke, han fynste av valget, og steme i Frankriket, men RV ville vært det mest treffende i Norge.

I 2008 ble jeg endelig 13, og meldte meg spontant inn i en rekke ungdomsorganisasjoner, bla. Sosialistisk Ungdom. Pappa ble sint og sa at hvis jeg absolutt måtte bli med i et undomsparti, så skulle det være Rød Ungdom, noe jeg ble rasende for.


I januar 2009 ble Gaza bombet, og jeg som hadde vært med på demoer siden jeg ble født, ble med og holdt kamprop på en demo iverksatt av pappa og stemor, hvor det var ca. 2000 mennesker.

På UFFA malte vi banner, og jeg møtte Jo Skårderud, en skummelt overbevisende oslofyr som fikk meg til å komme på åpent møte med Trondheim RU om Palestina. Jeg hadde glemt at dette var organisasjonen pappa hadde villet prakke på meg, og følte at jeg hadde funnet opp det berømte kruttet helt på egenhånd.


Jeg og Matz ble aktive med en gang, og jeg har vært aktiv siden. Det virker kanskje skummelt at jeg ble med allerede som 13åring, men for meg var det helt rikig. Folk prøver hele tiden å lure meg ut av RU og inn i alskens merkelige grupper, men ingen lykkes.