Joy Division!

meg og Ian Curtis, vokalist/låtskriver. Bilde tegnet av meg, stolt.

Joy Division var prostituerte i konsentrasjonsleirer som tyske soldater benyttet seg av. Men i dette tilfellet Post-Punk bandet. De het først Warsaw, og til slutt New Order etter Ian Curtis' selvmord. Bandet ble startet under en Sex Pistols konsert i Manchester i 1976.

Mitt første bevisste møte med det såkalte "emobandet" Joy Division var når noen disset emoer. Jeg tenkte ikke særlig over det, hadde jo ikke noe forhold til dem. Så jeg var skeptisk - i et år eller noe. Helt tilfeldig fikk jeg "Closer" i julegave av min kompis og RUkamerat Brage. Closer fikk 72ende plass på NMEs liste over 100 beste britiske album. Det var 100% fortjent.

Først syntes jeg den var litt vell dyster, og ganske sær, det er jo temmelig spesiell. Musikken åpner en melankolsk side ved deg som du mest sannsynlig ikke kjenner så mye på til vanlig. Får deg til å føle deg elendig på en behagelig måte (litt masochistisk kanskje).  Men hvis du takler dette, og hører på tekstene, kommer du til å elske det. Jeg er iallfall frelst.

Coveret er like dystert som innholdet. Har kanskje noe å gjøre med at vokalisten/låtskriveren tok livet sitt 2 måneder etter den kom ut, akkurat det kommer jeg tilbake til. Akkurat nå er det "Unknown Pleasures" jeg er fortapt i, og kan annbefale både den og Closer på det sterkeste.
Den mest kjente sangen er nok "Love will tear us apart". Jeg kan garantere at du har hørt den før, selv om du ikke har tenkt over det.
Love will tear us apart - Hør, hør, hør!

I nesten 3 år har The Clash hatt enerett på hjertet mitt (og Patti Smith såklart da), men jeg må innrømme at dette bandet begynner å bli like viktig. Og det skal MYE til.
Den depressive sounden er mye takket være Ian, som slet med epilepsi og depresjoner pga. medisinering, og antagelig fordi han var meget melankolsk av personlighet. Gift som 18 åring, etterhvert utro mot kone Deborah, bare ett år etter at de fikk en datter sammen.

Hengingen hans er kanskje like kjent som musikken, og mange som sliter psykisk identifiserer seg sikkert med han på grunn av dette. "Elskerinnen" hans, Annik derimot, har sagt at han ikke var noe særlig "gotisk", han var faktisk glad og utadvent. Til tross for hans unge alder (døde som 24åring), har Ian en helt sykt dyp og intens stemme som gjør musikken helt fullkommen.

Heart and soul, er en fantastisk sang med syk tekst. Den er genial.

Instincts that can still betray us
A journey that leads to the sun
Soulless and bent on destruction
A struggle between right and wrong
You take my place in the showdown
I'll observe with a pitiful eye
I'll humbly ask for forgiveness
A request well beyond you and I

Heart and soul, one will burn
Heart and soul, one will burn

An abyss that laughs at creation
A circus complete with all fools
Foundations that lasted the ages
Then ripped apart at their roots
Beyond all this good is the terror
The grip of a mercenary hand
When savagery turns all good reason
There's no turning back, no last stand

Heart and soul, one will burn
Heart and soul, one will burn

Existence well what does it matter?
I exist on the best terms I can
The past is now part of my future
The present is well out of hand
The present is well out of hand

Heart and soul, one will burn
Heart and soul, one will burn
One will burn, one will burn
Heart and soul, one will burn.