Leksetyranniet

 Jeg innser at forrige innlegg ble altfor langt. Det skal ikke skje igjen, hadde bare så mye på hjertet...

I 1919 fikk norske arbeidere rett til fritid. De har nå også 8-timers normal arbeidsdag. Men noen står igjen - nemlig oss elever. For mens arbeiderne organiserte seg og kjempet sammen for bedre rettigheter, er det ingen som har gjort det samme for oss. Voksne hører ikke på oss fordi de ikke trenger det.

«Lekser bryter med menneskerettighetene. De ødelegger barnas fritid; de hindrer deres hvile, og de ødelegger skillet mellom skole og fritid.»

- Ståle Fredriksen, lege.

Her står det ganske greit; lekser er både menneskerettighetsstridig og ødeleggende.  Men det stopper ikke her.

Hjemmelekser øker faglige og sosiale forskjeller mellom barn med velutdannede, ressurssterke foreldre og dem som ikke kan bidra i samme grad.

SSB januar 2009 (Nederland)

Er moren din kassadame på rimi, mens moren til bestevennen din jobber på Gløs, vil h*n mye lettere få gode karakterer. Det er helt feil.

Derfor støtter jeg (og Rød Ungdom) En leksefri skole. Uten det vill klassesystemet bli ført videre, og målet om likhet vil være enda mer umulig. Kompromisser som leksehjelp er også blindspor.

Leksehjelp:

-Ingen krav til lærerutdanning

-Mindre ressurser i skoletida

-Prislapp: 178 mill.

Hverken Halvorsen eller mattelæreren din kommer til å gi deg en rettferdig skoledag. Dette må vi kjempe gjennom selv. 

Åpent møte om alt dette - med pizza, Tirsdag (i morgen) I Prinsens gt.14
kl. 19.00