De ekte valgkampheltene

Sirkuset er over for denne gang, og jeg har fortsatt ikke no særlig lyst til å skrive om det.

Det jeg har lyst til å skrive om derimot, er folka bak valget 2011.

Ungdom fra 13-25 år, dere er de ekte valgkampheltene, selve drivkraften. Primus motor, trekkhesten. Det første, andre, tredje og fjerde hjulet på vogna osv.

Av diverse grunner har jeg ikke i noen særlig grad deltatt i valgkampen denne gangen. Det har vært deilig, det skal jeg innrømme.

Valgkamp er å stå opp klokka 06.00 og sette seg på en skranglet buss uten annen frokost enn ei sur brødskive, for å dra på stand langt ute i ingenmannsland, og kanskje få noen få positive tilbakemeldinger oppi et myldrende hav av negative, uinteresserte og frekke ungdommer.

Det er også å gå kilometer på kilometer, timevis i styrtregn for å legge løpesedler i folks postkasser, i stedet for å henge med venner, være på skolen eller se på south park.

Det er også å være så sliten på valgdagen at man ikke kan gjøre annet enn å grine litt, uansett hvilken vei det går.

Grunnene til at så mange ungdommer driver med denne ekstremsporten, er mange.

Gleden over å spre sitt glade budskap og engasjere folk for å endre sin egen hverdag. Kicket av å se en person bli sint på Rimi-Hagen og alt det han symboliserer.

Fellesskapet som oppstår gjennom hardt arbeid og felles mål, og de du verver som blir aktive, og alltid kommer til å huske deg som den som vervet dem, den flinkeste, smarteste i hele partiet (jada, det var Jo i mitt tilfelle, han er super).

Min appell til partiene er og ikke å ta oss ungdommer for gitt, det er vi som gjør alt dette mulig for dere. Mens voksne ofte klager over vondt i ryggen, lange arbeidsdager eller andre plikter, er det vi som alltid strekker oss litt lenger for å gjøre en forskjell.

Det er ikke sikkert så mange av valgkampheltene kommer til å lese dette, de fleste av dem sover trygt og godt bakerst i klasserommet eller på bussen akkurat nå.

Dere rocker, så tusen takk!