Nora anmelder klassikerne: The Catcher in the rye

The catcher in the rye.


Denne romanen er skrevvet av den amerikanske forfatteren J.D Salinger i 1951 (noe som er litt rart siden det sto utgitt i 1946 i utgaven jeg leste).
Salinger var en meget beskjeden og tilbaketrukket mann som i likhet med bokas hovedperson var fra New York City.'


Holden Caulfield


Den 16 år gamle Holden er fra en velstående New York-familie som stadig blir utvist fra de eksklusive kostskolene han blir sendt til. Han er en utspekulert lystløgner som misliker de fleste og det meste rundt han, bortsett fra noen ytterst få mennesker, som sin 10 år gamle søster Pheobe.
Holden betrakter verden med en enorm skepsis og har null tiltro til de voksne, og føler at ingen andre enn hans lillesøster forstår han.

I'm the most terrific liar you ever saw in your life.  It's awful.  If I'm on my way to the store to buy a magazine, even, and somebody asks me where I'm going, I'm liable to say I'm going to the opera.  It's terrible.

Holden Caulfield om livet:

Game, my ass. Some game. If you get on the side where all the hot-shots are, then it’s a game, all right—I’ll admit that. But if you get on the other side, where there aren’t any hot-shots, then what’s a game about it? Nothing. No game."

Mange ser på Holden Caulfield som en hensynsløs ungdomsrebell. Sannheten er at han er så utrolig mye mer. Selv om denne romanen er skrevet for 60 år siden, så kunne den like gjerne vært skrevet i dag. J.D Salinger beskriver det å være ungdom på en måte som ingen andre har fått til. Han fanger rastløsheten, lengten etter noe mer, og de indre kamper man kjemper med seg selv på en oppslukende måte.

Handlingen foregår rundt jul når hovedpersonen blir utvist fra skolen og vandrer alene rundt i New York flere dager før han tør å dra hjem. Du møter mange karakterer, som to av hans "venner" på skolen han blir kastet ut av, tre turister han møter på en hotellbar, en prostituert og hennes "Pimp", hans ti år gamle søster Pheobe,
ei jente han går ut med, pluss flere som er beskrevet. Hovedpersonen tenker også mye på sin avdøde lillebror.
Boken er retrospektiv, Holden ser tilbake på det som skjedde som en slags forteller og kommer med påpekninger og synspunkter underveis.
Hvert ord og hver tanke som kommer fra Holden er ladet med forakt, ensomhet og en distansert melankoli, med små nyanser som gjør at du kommer innpå hovedpersonen på en helt spesiell måte.
Holden kjemper med en intens avsky mot den overfladiske intetsigende mentaliteten blandt "phonies" (som egentlig er de aller fleste), og strever med eksistensielle spørsmål som gjør han meget deprimert.

Hvis jeg kunne hadde jeg sitert hele boka, for det er så mange scener som beskriver livet på en vittig og fantastisk sann måte. Den er både mørk og full av humor, med mange små lyspunkt som gjør den til en fornøyelse å lese.

Jeg håper ikke dere blir skremt av tanken på å lese en eldgammel, litterær klassiker, den er helt harmløs! DU trenger ikke analysere opp og ned heller, den kan fint leses som underholdning.

Håper alle som ikke har gjort det leser den, uansett alder. Alle har en Holden Caulfield inni seg et sted!