Hvordan voldtekt, rasisme og valgkamp surres sammen

Det har skjedd noe jævlig. Ei 14 år gammel jente på skolen min har blitt voldtatt og derfor tatt sitt eget liv.
Rosenborg skole vil nok ikke bli det samme igjen. Ihvertfall ikke for de som kjente henne, og heller ikke for oss andre.

De aller fleste voldtekter skjer i hjemmet, i nærmiljøet, hos venner eller bekjente av noen offeret kjenner.

Disse er oftest usynlig for omverden, noe mindre alvorlig fordi det ikke oppfattes som like brutalt å bli tvunget til sex av kjæresten som du har ligget med mange ganger før, som det å bli overfalt på gata av en stor fremmed mann midt på natta.

Realiteten er at voldtekt er voldtekt. Du setter like dype spor i et menneske uansett om du kjenner det eller ikke. Denne personen vil føle seg skitten, verdiløs, ufri, og ikke engang verdig livet.

Det å gjøre voldtekt til et intergreringsproblem for å fronte sine egne rasistiske holdninger er direkte heslig. Ikke bare er det totalt feil fokus, men det at Jens Stoltenberg driver valgkamp på en tragedie som skjedde med ei 14 år gammel jente er kynisk og ekkelt. Jeg minster all respekt for Arbeiderpartiet, som kun bidrar til å fremme rasistiske holdninger, og ikke ser problemet for hva det er.

Det er ikke manglende intergrering som er problemet, det er kvinnesynet!

Når det skjer mellom 8000-16000 voldtekter hvert år og 90 % er mot kvinner, og kvinnene i tillegg for skylda selv for at de blir voldtatt, samsvarer det ikke med Norge sitt rykte som et likestillt samfunn.

Hvis noen hadde prøvd å sanke rasiststemmer på min  tragedie, hadde jeg leksa dem opp i både vanlig folkeskikk og på menneskesyn.