Siden forrige skoleår har jeg gått på noe som heter Lørdagsskkolen. Og NEI, det er ikke det samme som søndagskole, eller vanlig skole. Jeg lærer heller ikke å trylle en kopp om til en frosk (desverre)
Jeg lærer musikk. Teori, samspill, lunsj, konsert er det hver bidige lørdag vies til. Så mens du ligger å drar deg sitter jeg i 6.etasje på olavskvartalet og pugger intervaller med en hyperaktig polsk lærer.
Du må være ganske flink for å gå på denne "skolen" og som resultat er det hard konkurranse blant elevene her. Jeg bryr meg ganske lite, siden jeg IKKE har tenkt til å bli musiker, men andre bryr seg mer.
Vi er rundt 50 elever. ca. 10 blåsere, et jazzensemble, noen stakkars sangere, 5-6 sjenerte pianister og en haug med strykere. Disse gruppene blander seg nødig med hverandre og holder seg til sitt.
I sommer ble det satt opp en opera, jeg var ikke med. Etter det samarbeidet lørdagsskolen med en musikkskole i ramallah, jeg var heller ikke med (fløyta ble ødelagt) og når jeg kom på musikkskolen før jul fikk jeg vite at det ikke ble noen julekonsert i nidarosdomen på meg (de liker ikke at folk tar seg fri).
Det som er aller morsomst med å spille på lørdagsskolen er at vi hvert år, alle strykere og aller blåsere i et stort symfoniorkester. Dette gledet jeg meg til. HELT TIL JEG SÅ DATOEN FOR KONSERTEN. Den er nemlig satt opp til min kanskje aller travleste og beste dag - 1. Mai.
Mitt store problem er at jeg har to interesser som hele tiden kommer i veien for hverandre - musikk og politikk. Hver gang jeg skal reise til Oslo med RU er det en liten kamp med musikkskolen som ødelegger ganske mye. Til gjengjeld bruker jeg timeshvis på RU som kunne gått til øving.
Hvis jeg må velge, og det må jeg på et tidspunkt, blir det RU. Og det er vondt å innse.
Men når man først blir revolusjonær (for å si det på fint) kan man ikke bare gå tilbake til å være en lykkelig idiot. Jeg ser verden med både kjønns - sosialistbriller. Ergo er jeg dømt til å vandre den smale sti mens jeg drømmer om et samfunn som ikke kommer i min levetid. Skylder på foreldrene mine, en skal tidlig krøkes mente de, og jeg er krøket.
kombiner da :)
SvarSlettDu får "blåse" i musikken da. Nei huff den var tørr:-p
SvarSlettHaha, det å kombinere er ikke så lett...
SvarSlettBlir vell sånn at jeg trapper ned på det da.
Ååå, jeg skjønner deg! Jeg droppa ut fra dramalinja og gikk over til kjedelige studiespesialisering, nå nettopp.Mye pga hvordan RU og politikk generelt har forma meg som person. Klarte liksom ikke å fokusere 100% på det kreative og kunsteriske. Det er tungt å velge :(
SvarSlettKonserten er flyttet til 2.mai, tror jeg...
SvarSlettDu sa det, Ellisiv... Konserten blir kanskje flytta ja :)
SvarSlettjeg kjenner meg litt igjen på akkurat det der med å måtte velge.. Jeg har danset ballett siden jeg var 3 år, og må si jeg bruker mye av tiden og kreftene mine på det. Men så kræsjer det så altfor ofte med AUF... og valg, det er vanskelig det.
SvarSlettDet vanskeligste var i fjor når jeg ble valgt ut til å få dra til Frankrike på sommerskole for ballettdansere der, sammen med ungdommer fra hele Europa, og så kræsjet det selvfølgelig med Utøya.....