Jeg er sosialist. Det betyr at jeg tror på felleskapet og et klasseløst samfunn. På det sosiale mennesket. I det siste har jeg tenkt på dette med konkurranse og egoisme i hverdagen - takket være en hvis liberalist.
På lørdagsskolen (musikkskole) i går snakket læreren min om hvordan konkurransen i musikkbransjen får alle til å yte maks mulig. Det er rett og slett vinn eller forsvinn. Dette tenkte jeg også på da jeg var på teaterpremiere, og kjente igjen mange av skuespillerene fra tidligere oppsetninger. Han samme får hovedrollen hele tiden virker det som, mens en annen like talentfull mann på samme alder ender opp med biroller, og har ofte en småteit rollefigur.
Egoistisk er nok alle mennesker iblandt. Jeg kan innrømme at jeg noen ganger lemper ting jeg selv ikke gidder over på andre. Det er bare snakk om småting, men alle gjør det, og vi gjør det ofte. Noen mener dette i seg selv er det som gjør liberalismen til det naturlige for oss mennesker, og sosialisme unaturlig.
I et klasseløst samfunn uten fokus på personlige eiendeler og gevinst, vil ikke egoisme og konkurranse være en del av vår hverdag. Hva hvis folk ikke klarer å se bort i fra disse tingene, og de begynner å ødelegge med å korrumpere systemet? Er sosialisme umulig?Er mennesker så egoistiske at vi aldri kan tenke nok på andre til å leve lykkelig sammen?
Dette er spørsmål jeg synes er skumle, og jeg håper det blir diskusjon av det.
1. det sier seg litt som en selvfølge at en kjent skuespiller ofte får de besterollene fordi han er han. men det er også fordi at det gir dem en "sikkert" overskudd. fordi folk kan da gå på det teaterstykket eller dra å se den filmen og faktiske vite hva man får, man er sikker på at det blir levert med glans!
SvarSlettMan kan også "gamble" med kanskje like talentfulle skuespillere, å da ha en vinn-tap situasjon. Enten stor profit, eller ingenprofit.
2. Og bare for å ha det sakt, finnes mer en materiell egoisme, man har fysisk egoisme, psykisk egosime osv. F.eks, du blir vel sjalu iblant du også Nora? du vil vel kanskje ha den ENE gutten du er forelska i? det er også egoisme, å egoisme kommer man aldri foruten.
så selvom man fjerner alt materielt, og materiell egoisme så finner man fortsatt andre former for egoisme. og gud! for et kjedelig det hadde vært uten egoisme, ingen framgang, ikke dramatikk mellom jenter, IKKENOE! alle blir som hjernedøde zombier.
En ting til når vi snakker om egoisme, så har vi den personligvinningsegoismen, F.eks, jeg vil ha flere venner en deg, jeg vil at Marie Sørhaug skal like meg bedre en deg (eks). Og en av mine hoveddrivet mitt får å få gode karakterer på skolen, er fordi jeg vil være bedre en person X (som jeg hater), jeg vil ha høyere lønn en person X, finere bil. i get my drift.
så uansett om man fjerner den materielle egosimen, finner man den igjen i andre former som ALLTID kommer til å ødelegge for sosialisme, kommunisme, kapitalisme, anarki osv.
Det eneste svaret jeg kan se for meg, er som sagt, en ideologi, som kynisk nokk, bruker egoismen til folket, til å lage dagen bedre for alle.
Mennesker er selvsagt egoistiske, men de har også andre egenskaper fra naturen - som solidaritet, empati etc. Jeg har skrevet en lengre tekst om temaet her med utgangspunkt i evolusjonsbiologi som du kan kikke litt på her om du trenger å roe nervene: http://venstresida.net/?q=node/909
SvarSlettKjempebra artikkel Ronny!
SvarSlettJeg har også grunnet på de samme tankene som Nora, og artikkelen din betrygget meg til de grader.
Hvis æ bare ska svar til overskrifta på innlegget; ja.
SvarSlettHaha, veldig artig. Synes Ronny sin link var svar nok.
SvarSlettJeg mener at folk ikke er egoister stort sett. For meg er egoisme å sko seg sjøl på bekostning av andre. Altså er det ikke nok å være snill med seg sjøl og spise en is, men du må den fra en liten unge - eller noen andre.
SvarSlettEgoisme og individualisme er direkte i strid med menneskets vesen. Vår fremste og viktigste egenskap må jo være hvor ekstremt sosiale og kollektivistiske vi er som art! På hvor høyt nivå vi kan kommunisere, lære og formidle samt samarbeide. Dette syns jeg er det viktigste skillet mellom oss og dyr.
En konkurranse i form av at folk prøver å vinne i en idrett eller liknende syns ikke jeg er noe farlig. Det er ikke noen trussel mot felleskapet eller kommunismen. Men når konkurransen handler om å ta maten fra andre, sånn som kapitalismen legger opp til, så blir det noe helt annet.
Jeg syns ikke disse spørsmålene er så vanskelige. For hele tiden gjør folk fine ting for andre. Nesten alle gjør sånt nesten hele tiden. Er snille helt uten grunn :) Det er sånn vi mennesker er. Vi er kommunister. Eller rettere sagt - kommunisme er et forsøk på å beskrive "menneskelig sameksistens og fellesskap".
Kommunisme er ikke noe rart og fremmed - det er tvert imot det mest naturlige for arten vår.