22. juli
2011 forandret alt. En manns overbevisning om at Norge er på vei til å bli et
islamistisk diktatur, kombinert med hans ustabile psyke, førte til den verste
terrorhandlingen vi har sett i Norge, ja i hele Skandinavia. Vi satset alt på
toleranse, medmenneskelighet, og en felles motstand mot rasisme. Alle skulle
bli digitale nabokjerringer, og si ifra hver gang noen ytrer hatefulle budskap.
Det siste
året har flere såkalte anti-islamistiske grupper dukket opp i Trondheim. Den
nynazistiske gruppa Nordfronts slåsskamp i sentrum førte til en stor markering
mot rasisme, der Rita Ottervik også deltok. Norwegian Defence League (NDL),
gruppa der Anders Behring Breivik en gang var medlem, får ikke den samme motstanden.
Heller ikke Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), som hadde stand på Nordre
sist lørdag, får motstand fra andre enn en håndfull venstreradikale ungdommer. På
lørdag var mannen som truet med å sprenge stortinget på SIANs stand. Han har
også tilknytning til NDL.
Ytringsfrihet.
Det er argumentet man møter på når man diskuterer hvorvidt disse
ytterliggående, rasistiske gruppene skal få fritt spillerom eller ikke. Vi er
alle moderne mennesker i et av verdens mest demokratiske samfunn, og
ytringsfrihet er en selvfølge. Noens frihet kan fort gå på bekostning av noen
andre. 6. september ble en 16 år gammel gutt knivstukket utenfor Blitz-huset i
Oslo. Gjerningsmennene ropte «sieg heil».
På lørdag
ropte vi «Breiviks venner ut av Trondheim». Når jeg ropte til SIAN-medlemmene
at de burde skamme seg over å stå der og fronte de samme holdningene som Ander
Behring Breivik, ropte de «kjeften din», og «du er for pedofili og voldtekt»,
tilbake. De sa også at Breivik aldri hadde vært medlem i deres organisasjon.
Det siste er greit nok. Men det er påfallende at de ikke har noen bedre
motargumenter mot en så alvorlig anklage.
Foto: Nora Warholm Essahli
Når jeg
konfronterer mennesker med de samme holdningene som ABB, får jeg høre at jeg må
respektere ytringsfriheten. Men hva med min ytringsfrihet? Ingen har retten til
å stå uimotsagt. Hva med min, og alle andre med muslimsk bakgrunns trygghet?
Alle samfunn
er bygd på et sett med verdier og normer. Et demokratisk samfunn må ivareta
alles rettigheter, også de som ikke har de samme verdiene som flertallet.
Toleranse og medmenneskelighet kommer ikke av seg selv, og verdiene våre kan
forandre seg, ja hele samfunnet kan forandre seg. Det er vi som bestemmer hva
slags samfunn vi vil ha, og hva som er greit og ikke.
Hvis vi lar
disse organisasjonene vokse, vil også deres holdninger ovenfor muslimer bli mer
utbredt og akseptert. Da har vi gjort det motsatte av det vi lovet etter 22.
juli. Dette er et valg som folk må ta, for det går ikke an å være nøytrale i
dette spørsmålet. Jeg har akseptert at NDL og SIAN finnes, men jeg vil ikke at
Norge skal ende opp som Hellas eller Ungarn, der fascistene har høy
oppslutning. Jeg har valgt å kjempe for verdiene vi viste etter 22. juli, og
jeg håper at også vanlige folk som ikke er politisk aktive velger å forsvare
verdiene sine. For alle har verdier, og det er kanskje det aller viktigste vi
har.
Publisert i Adresseavisen torsdag 10. oktober 2013
Tjæh. Er vel for det meste enig. Men å påpeke at disse gruppene deler mye av tankegodset til ABB er faktisk ikke et argument overhodet. Hvis vi skulle motarbeidet alle grupperinger med tankegods som enkeltmennesker har brukt til å rettferdiggjøre drap ville det vel knapt vært et parti igjen i Norge. Det blir som om jeg skulle sagt ut du burde skamme deg over å fronte de samme holdningene som Stalin/Mao, uten noe annet belegg enn at du tilhører den radikale venstresiden. Å "trekke Breivik-kortet" blir å synke ned på deres intellektuelle nivå spør du meg.
SvarSlett