torsdag 10. oktober 2013

Statusrapport Trondheim, to år etter 22. juli.


22. juli 2011 forandret alt. En manns overbevisning om at Norge er på vei til å bli et islamistisk diktatur, kombinert med hans ustabile psyke, førte til den verste terrorhandlingen vi har sett i Norge, ja i hele Skandinavia. Vi satset alt på toleranse, medmenneskelighet, og en felles motstand mot rasisme. Alle skulle bli digitale nabokjerringer, og si ifra hver gang noen ytrer hatefulle budskap.

Det siste året har flere såkalte anti-islamistiske grupper dukket opp i Trondheim. Den nynazistiske gruppa Nordfronts slåsskamp i sentrum førte til en stor markering mot rasisme, der Rita Ottervik også deltok. Norwegian Defence League (NDL), gruppa der Anders Behring Breivik en gang var medlem, får ikke den samme motstanden. Heller ikke Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), som hadde stand på Nordre sist lørdag, får motstand fra andre enn en håndfull venstreradikale ungdommer. På lørdag var mannen som truet med å sprenge stortinget på SIANs stand. Han har også tilknytning til NDL.

Ytringsfrihet. Det er argumentet man møter på når man diskuterer hvorvidt disse ytterliggående, rasistiske gruppene skal få fritt spillerom eller ikke. Vi er alle moderne mennesker i et av verdens mest demokratiske samfunn, og ytringsfrihet er en selvfølge. Noens frihet kan fort gå på bekostning av noen andre. 6. september ble en 16 år gammel gutt knivstukket utenfor Blitz-huset i Oslo. Gjerningsmennene ropte «sieg heil».
På lørdag ropte vi «Breiviks venner ut av Trondheim». Når jeg ropte til SIAN-medlemmene at de burde skamme seg over å stå der og fronte de samme holdningene som Ander Behring Breivik, ropte de «kjeften din», og «du er for pedofili og voldtekt», tilbake. De sa også at Breivik aldri hadde vært medlem i deres organisasjon. Det siste er greit nok. Men det er påfallende at de ikke har noen bedre motargumenter mot en så alvorlig anklage.
Foto: Nora Warholm Essahli


Når jeg konfronterer mennesker med de samme holdningene som ABB, får jeg høre at jeg må respektere ytringsfriheten. Men hva med min ytringsfrihet? Ingen har retten til å stå uimotsagt. Hva med min, og alle andre med muslimsk bakgrunns trygghet?

Alle samfunn er bygd på et sett med verdier og normer. Et demokratisk samfunn må ivareta alles rettigheter, også de som ikke har de samme verdiene som flertallet. Toleranse og medmenneskelighet kommer ikke av seg selv, og verdiene våre kan forandre seg, ja hele samfunnet kan forandre seg. Det er vi som bestemmer hva slags samfunn vi vil ha, og hva som er greit og ikke.


Hvis vi lar disse organisasjonene vokse, vil også deres holdninger ovenfor muslimer bli mer utbredt og akseptert. Da har vi gjort det motsatte av det vi lovet etter 22. juli. Dette er et valg som folk må ta, for det går ikke an å være nøytrale i dette spørsmålet. Jeg har akseptert at NDL og SIAN finnes, men jeg vil ikke at Norge skal ende opp som Hellas eller Ungarn, der fascistene har høy oppslutning. Jeg har valgt å kjempe for verdiene vi viste etter 22. juli, og jeg håper at også vanlige folk som ikke er politisk aktive velger å forsvare verdiene sine. For alle har verdier, og det er kanskje det aller viktigste vi har.

Publisert i Adresseavisen torsdag 10. oktober 2013

1 kommentar:

  1. Tjæh. Er vel for det meste enig. Men å påpeke at disse gruppene deler mye av tankegodset til ABB er faktisk ikke et argument overhodet. Hvis vi skulle motarbeidet alle grupperinger med tankegods som enkeltmennesker har brukt til å rettferdiggjøre drap ville det vel knapt vært et parti igjen i Norge. Det blir som om jeg skulle sagt ut du burde skamme deg over å fronte de samme holdningene som Stalin/Mao, uten noe annet belegg enn at du tilhører den radikale venstresiden. Å "trekke Breivik-kortet" blir å synke ned på deres intellektuelle nivå spør du meg.

    SvarSlett