søndag 12. mai 2013

For ung for demokratiet?


I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Dette feires gjennom hele året, og vi hyller demokratiet og politisk deltagelse. I dag er alle enige om at kvinner burde ha stemmerett, med noen få unntak. Tanken om at kvinner ikke burde få lov til å delta i politikken er død, og godt er det. Men det er fortsatt en stor gruppe som ikke har stemmerett. Jeg har deltatt aktivt i to valgkamper uten selv å kunne stemme. I høst skal jeg ikke bare stemme, men også stille til valg. Er det på tide å utvide demokratiet enda mer?

Etter 22. juli ble det mye snakk om den engasjerte ungdommen. Hundrevis av ungdommer meldte seg inn i forskjellige ungdomspartier etter terrorangrepet, og ungdommens engasjement ble mer verdsatt. AUF har per i dag 13 200 medlemmer. Vi så tenåringer fra AUF uttale seg på TV og i media generelt, og mange av dem snakket som erfarne politikere, med enorm kunnskap og innsikt. Andre ungdomsorganisasjoner ble også trukket frem, som for eksempel Natur og Ungdom, som har 6500 medlemmer. Ungdommen skulle tas mer på alvor, men hittil har lite skjedd.

Man snakker om rasisme, og om diskriminering av eldre. Deres rettigheter blir ikke ivaretatt, de har ikke gode nok tilbud, og de får ikke delta på lik linje med andre. Diskriminering av ungdom snakkes ikke om på samme måte. Det blir færre og færre fritidsklubber, kommuner kan øke prisen på fritidsaktiviteter, redusere tilbud for ungdom, pensjonsreformen som faktisk rammer min generasjon aller mest, går oss hus forbi. Politikerne kan gjøre dette fordi de vet at det ikke må stå til ansvar foran stor ressurssterk velgergruppe etterpå.

Et av argumentene som for hundre år siden ble brukt mot kvinners stemmerett, var at kvinnene ikke var intelligente nok, og ikke visste nok om samfunnet til at de kunne kreve å bli hørt. Det er interessant å se hvordan den retorikken som ble brukt mot kvinner da, er den samme som i dag brukes mot ungdommen. Det er gjort forsøk med å senke stemmerettsalderen i kommunevalg i en rekke kommuner, og resultatene var ca. 10 % lavere deltakelse blant ungdom enn blant resten av de stemmeberettigede. Dette er ikke et dårlig resultat, i og med at det var et helt nytt prosjekt, som man ikke har erfaringer med fra før.
Men hvorfor er det egentlig så få unge som stemmer? Er ungdom virkelig så late og uopplyste som man skal ha det til? De fleste mennesker blir engasjert av det som angår dem selv, og trenger noe konkret for å fatte interesse. Dette gjelder alle mennesker, ikke bare de unge.

Fagforeninger fremmer fagligpolitiske spørsmål som angår sine medlemmer, politiske partier diskuterer skattepolitikk, barnehagepolitikk, innvandringspolitikk, ja, alle tema som er viktig for størsteparten av velgerne deres, nemlig de voksne. Alt skjer på de voksnens premisser, for det er de som er politikernes målgruppe. På mange måter er ungdomspolitikk en arena for unge mennesker som øver seg til de blir store nok til å delta som unge voksne, og det blir ikke tatt like mye på alvor. Det er politikerne og staten som må legge til rette for at unge skal ønske å delta, og ikke omvendt.

Ungdommer har i mange sammenhenger «retten til å bli hørt». Ungdommens bystyre finnes i mange norske byer, en viktig arena for påvirkning på lokalt nivå. Som 15-åring deltok jeg som representant for min skole og min kommune, i et møte om skolepolitikk i grunnskolen med selveste utdanningsminister Kristin Halvorsen. Her satt representanter fra ungdomsskoler i hele Midt-Norge, og skulle komme med innspill til en ny stortingsmelding. Vi fikk komme med våre synspunkt på en rekke saker, og det var optimistisk og god stemning. Det jeg, og flere andre reagerte på underveis i møtet, var at Kristin roste oss varmt og noterte flittig når forslagene våre inneholdt den politikken hun allerede stod for, mens når noen kom med noe som ikke passet henne, ble det plutselig som å snakke til en vegg. Jeg gjenkjente mange hersketeknikker underveis, den styggeste var når hun hånflirte av min «kollega», som kom med en litt uheldig formulering av hvorfor han var forkjemper for valgfritt sidemål. Etterpå ble vi fotografert sammen med statsråden, og vi ble intervjuet om hvor fantastisk det var å få være med på viktige politiske avgjørelser. Jeg følte meg rett og slett lurt. Dette er bare et eksempel på hvordan «retten til å bli hørt» brukes i de voksnes favør, og hvor den reelle makten ligger. Slike tiltak hylles, og settes ikke spørsmålstegn ved.

Å utvide demokratiet ved å gi en gruppe større makt, betyr omfordeling av makt. Dette dreier seg om et grunnleggende demokratisk problem, om en gruppe som ikke får avgjøre politikk som handler om deres egen hverdag. Hvis ungdom føler at de faktisk kan bidra til forandring, og det legges til rette for at de får tilgang på den kunnskapen som skal til, vil vi få et mye mer demokratisk samfunn, med ungdommer som er mer reflekterte og modne. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for fremtidas samfunnsborgere og ledere.

3 kommentarer:

  1. En sak det aldri vil komme en optimal løsning på. Selv synes jeg aldersgrense er en fornuftig løsning mens man leter.

    Råbra skrevet med nydelige argument none the less.

    SvarSlett
  2. Bra skrevet, men jeg er ikke enig i synspunktene du fremmer.

    Selv om et av argumentene som brukes mot at folk yngre enn 18 år skal stemme er det samme som ble brukt mot kvinners stemmerett, er det ikke en logisk riktig slutning at utvidelse av stemmeretten er det riktige i begge saker. Dette er en utgave av kjedeassosiasjon: http://en.wikipedia.org/wiki/Association_fallacy

    Grunnen til at vi setter grensen ved 18 år, er ikke en tilfeldig beslutning. Dette er et tidspunkt der du for første gang fullstendig har fullt økonomisk og juridisk ansvar for deg selv. Jeg mener at disse rettighetene, med medfølgende ansvar, går hånd i hånd. Selv etter denne tiden blir du utsatt for stadig nye utfordringer som kommer til å endre hjernen din betydelig, jfr. denne artikkelen: http://www.dartmouth.edu/~news/releases/2006/02/06.html

    Jeg tror heller ikke at "gi folk ansvar, så tar de mer ansvar" er riktig i et slikt tilfelle. Mennesker er veldig gode til å ta ansvar når de får umiddelbar respons på valgene sine, og evnen til å tenke mer langsiktig kommer med alderen (selv om den aldri blir perfeksjonert). Dette tror jeg er en av grunnene til at jeg har spilt stadig færre dataspill jo eldre jeg har blitt og har erstattet tidsbruken med mer "meningsfylte" ting, men nå er jeg inne på en digresjon.

    Demokrati i klasserommet og annet elevdemokrati er en god innføring for ungdom i hvordan man bør planlegge valgene sine. Dette gir situasjoner med en halvveis langsiktig tenking og en viss forsinket respons; gode støttehjul før man kommer ut i det virkelige liv. I tillegg er dette en mye bedre trening i selvstendig tenking enn f.eks. skolevalg, som kanskje til og med kan virke mot sin hensikt, da de har ingen _reell_ betydning. Valgene på min skole hadde en tendens til å følge foreldres overbevisninger. Eller hvilket parti som lovte billigst bensin til mopeden og billigere alkohol.

    Aldersgrensen atten er en "kunstig grense", men som så mange andre finnes den fordi det er det beste vi har. Jeg synes at man bør legge både kunnskap om hjernens modning og en viss form for "rettferdighetssans" til grunn. Hvis (og dette er rent hypotetisk) artikkelen fra Dartmouth skulle være riktig, hadde det vært lett å argumentere for at man skulle øke den, heller enn å senke den.

    SvarSlett
  3. Takk for fine tilbakemeldinger, og det er bra at det skaper litt diskusjon. Jeg mener da, som jeg har argumentert for i denne teksten, at demokratiet burde utvides. Barnevern, ungdomsklubber, skolepolitikk, kollektivtilbud, sykt mye reklame rettet mot ungdom, og mye mer som rammer denne gruppen er saker som ungdom har "retten til å bli hørt" i, men ingen reell makt til å påvirke, for eksempel gjennom å delta i valg, som jo er grunnlaget for demokratiet.

    Om Darthmouthartikkelen har rett eller ikke, det er det nok delte meninger om, og jeg har heller ikke noe fasitsvar. Jeg vil anbefale boka "Ungdom, makt og demokrati" som er skrevet av en norsk sosiolog. Interessant lesing, og et viktig innspill til en debatt som jeg mener trengs.

    Jeg mener ikke at man bare kan senke stemmerettsalderen og la alt fikse seg selv, det har aldri fungert med noen lov. Men jeg er veldig for at ungdom skal tas mer på alvor, og bli bevisstgjort sine roller som samfunnsdeltakere med påvirkningskraft.

    Selvfølgelig finnes det umodne 16-åringer, mange av dem og. Men samfunnet former oss, og samfunnet trenger ikke alltid se ut som det gjør nå. For hundre år siden var man voksen når man ble konfirmert, og gikk ut i arbeidslivet (iallfall guttene).Om hundre år er man kanskje ikke voksen før man blir 40, eller det kan gå andre veien. Tenk nytt, og tenk utenfor boksen, jeg har troen på ungdommen!

    SvarSlett